En prosessgjennomgang, ofte kalt en walkthrough, følger en konkret sak gjennom virksomheten. Den gjør det enklere å sammenligne rutinen på papiret med det som faktisk skjer. For ledelsen er dette også en mulighet til å finne venting, dobbeltarbeid og uklare overleveringer.
Velg en sak som kan spores
Ta utgangspunkt i en nylig gjennomført bestilling, kundeoppstart eller faktura. Be prosesseieren vise dokumentene og systemene som faktisk ble brukt. Bruk gjerne én normal sak og ett unntak. Ikke velg bare den ryddigste saken hvis den skjuler vanlige problemer.
Avklar formålet med revisor på forhånd. En intern kartlegging kan støtte revisjonsarbeidet, men erstatter ikke revisors egne vurderinger eller nødvendige revisjonshandlinger.
Still disse spørsmålene ved hvert trinn
- Hva utløser aktiviteten, og hvordan vet medarbeideren at den skal utføres?
- Hvilke opplysninger mottas, og hvem kontrollerer at de er komplette?
- Hvem kan godkjenne, endre eller stoppe saken?
- Hvor kan utført kontroll dokumenteres?
- Hva skjer når opplysninger mangler eller beløpet avviker?
Noter forskjellen mellom rutine og observasjon
Bruk tre kolonner: beskrevet praksis, det som ble vist, og åpne spørsmål. Hvis noen sier at en godkjenning alltid skjer, men ikke finner dokumentasjon for den valgte saken, registrerer du dette som et oppfølgingspunkt. Ikke konkluder automatisk med at kontrollen aldri utføres.
Et illustrerende funn kan være at prosjektleder venter på kundens avklaring, mens salgsansvarlig tror oppstarten allerede er godkjent. Tiltaket er da å avklare hvem som følger opp, og hva som må være på plass før oppstart.
Lever en kort, brukbar oppsummering
Lag et prosesskart, en oversikt over roller og kontrollpunkter, og en liste over spørsmål med ansvarlig og frist. La prosesseieren bekrefte at beskrivelsen er gjenkjennelig. Behold dato og versjon, slik at kartet kan oppdateres når arbeidsmåten endres.
Se et rekonstruert prosesseksempel eller les om prosesskartlegging.